Anlegg av plen

Slik anlegger du plen

1. Hvis det er vannsig, led vannet bort fra plenområde
2. Plukk ut store steiner og røtter
3. Finrak jorden
4. Bruk trommel eller trakk fot for fot. Jevn deretter med rive.
5. Legg hagegjødsel på plenområdet og fordel valgt plenfrø over hagegjødsel
6. Gå over plenområdet med rive slik at plenfør mulnes med hagegjødsel

Det er lurt å først kontrolle om det er vannsig inne på området der plenen skal anlegges eller om det er mye fuktighet der. Dersom dette er tilfelle bør en vurdere å grøfte og lede vannet bort. 

Ved bygging av hus er det ofte lurt å vurdere hvor en skal ha plen før huset er ferdig slik at en kan bruke anleggsmaskinene som gjør grunnarbeidet til huset også til å forberede plenområdet

Plukk ut store stein og røtter. Jorden må være løs og lett å  rake i . Er det tilkjørt jord slipper en  ofte å frese, ellers er det lurt å frese eventuelt snu jorden med spade eller greip . Får jorden ligge vinteren over vil telen som regel løsne jorden.

Det beste resultatet får en ofte dersom en har tid til å plante poteter i arealet der plenen skal være året før såing.

Ved potetdyrking blir jorden bearbeidet samtidig som en har kontoll med ugresset. Velger en potetsorter som kan høstes før slutten av september kan en og så samme året som en har poteter og får en fin plen året etter. Er derimot plenen høstsådd vil den flere steder begynne å vokse i april.

Myrjord (svart jord) kan det anlegges plen direkte på. Det beste er å hive ca 5 cm skjellsand på toppen og frese det ned. 5 cm med støpesand er og bra. Dersom en ikke har skjellsand bruk 25 kalkdolemit og 25 granulert kalk pr 100 m2. Grunnen til at en bruker to typer kalk er at den granulerte gir hurtig virkning og kalkdolimiten gir langtids virkning.

Er det kommet opp store stein etter fresingen fjern disse, eventuelt grav de ned ca 30 cm under overflaten. Med myrjord kan en få problemer med at plenen siger litt første årene, eller setter seg. Brunjord leirjord eller sandjord trengs det ikke tilsetning av  sand, men skjellsand er bra å  frese  ned i. Dersom en ikke har skjellsand bruk 25 kalkdolemitt og 25 granulert kalk pr 100 m2. Er det kommet opp store stein etter fresingen fjern disse, eventuelt grav de ned ca 30 cm under overflaten. 

Finarbeidet

Når jorden er grovplanert med maskin eller spade og alle store steiner og røtter er plukket ut, kan en begynne å finrake jorden.Når plenen har fått tilført kalken og denne er enten frest ned eller mullet ned ved hjelp av at jorden er snudd med spade , rakes plenen så jevn som mulig. Plener som anlegges på flater lages litt høyere på midten, eller en svak skråning slik at regnvann kan ”renne” av.

Er det mye småstein i plenen la det ligge til seinere. Det beste resultatet får du dersom du tromler plenen nå eller trakker fot for fot slik at løse partier blir tråkket ned. Jevn deretter til med rive Dette kan du gjenta til du er fornøyd med resultatet

Såing

Problem for mange er å velge riktig frø, det er et utal av forskjellige frøsorter.

Hagesport er det vanligste og mest slitesterke når det gjelder lek, men krever og mer gjødsel. Hagepryd er litt mindre sltesterkt men en tanke mykere å gå på. Naturgress er blant de mest nøysomme når det gjelder tørke. Vinterherdig gress passer best for plenen i høyere strøk eller der hvor det fort blir vinter

Når en har bestemt seg for plenfrø strø på 5 kg hagegjødsel pr 100m2 og så frøet over,. Gå over med en plast rive og rak forsiktig fram og tilbake slik at frø og gjødsel muldes ned. Nå kan du tromle igjen, men det er ikke helt nødvendig. På steder der det er lite nedbør anbefales tromling da frøet får god kontakt med underlaget og det spirer raskere. Dersom det er tørt kan du vanne, men det er heller ikke nødvendig da frøene holde seg bra til det begynner å regne. Når plenen har begynt å spire ser du kanskje noen områder det gror lite. Det er steder hvor en har brukt lite frø, eller frø som har rent vekk under kraftig regnskyll. Så litt her og  mull det ned. Når plenen har spirt og gresset her satt seg kan en gå over å plukke småstein som er kommet opp under nedmulling av frø og gjødsel.

Nyspirt plen

Det som er avgjørende for spireprosessen er jordtemperaturen. Frøene trenger høyere temperatur for å spire enn gresset trenger for å vokse. Det lønner seg sjelden å så plen før en kommer ut i mai selv om det er varmt i været. Om våren tar det  3-4 uker fra såing til spiring. Om sommeren og høsten ca 2  uker fra såing til spiring. Såing 5. april og 15. mai gir ofte små forskjeller på tiden til ferdig plen. Sår en for tidlig er frøet mer utsatt for å bli fuglemat, og at det renner vekk i regnvær i skråninger. Lav jordtemperatur lar frøet bare vente på tilstrekkelig varmegrader  for å sette i gang springen.

Ved høstsåing er det viktig at det er min en måned til vinteren setter inn da  frøene må få tid til å spire  og vokse litt. De fleste stedene kan en så  ut i september. Bare det er litt grønnskjær i plenen før vinteren setter inn er det  tilstrekkelig for at gresset  begynner å vokse med engang temperaturen for gressvekst er tilstede om våren. Ved høstsåing kan plenen tas i bruk over en måned før enn ved vårsåing året etter.

Ferdigplen er blitt mer og mer populært

Ved kjøp av ferdig plen må  alt forarbeidet gjøres som om man skal så. Istedenfor å så, kjøper en ferdigplen og får gressmatter  på ruller stablet på paller ca 1 kvadratmeter pr rull. Disse rulles ut kant i kant. Fordelen med ferdigplen er at den kan en GÅ på når den er ferdiglagt, men den tåler ikke lek før det har gått en måned og gressrullene har grodd fast i underlaget.

Råd ved legging av plenen: Alt må være ferdig planert før plenen ankommer. Plenen er en ferskvare som tåler lite lagring. Alt etter en dag sammenrullet begynner  gresset å blekne. Selv om gresset er bleknet tar den seg som regel opp igjen. Det er viktig å vanne plenen dersom den er tørr. Ha en trommel tilgjengelig  og troml gressmattene etter utlegg da de får bedre kontakt med underlaget. Plenmattene skal ikke overlappe hverandre , men legges kant i kant, Ha en kniv tilgjengelig og skjær av der hvor det er plen til overs. 

Ferdigplen kommer på ruller og legges ut kant i kant.

Blomstereng

Mange drømmer om blomstereng. Det er ikke lett å få det til. Etter noen år overtar somregel det "vannlige" gresset der blomsterengen ble sådd. Det som er viktig når det gjelder blomstereng er å ikke klippe før blomstene har frødd seg. De fleste blomstersortene er ettårige og kommer kun igjen ved å så seg selv.

Det er og mulig å sette av et par flekker  på ca 1-2 kvadratmeter i plenen og så blomstereng der og unngå å klippe der før en har kommet langt ut på sommeren eller at en er sikker på at blomstene har sådd seg