Bilde av poteter

Poteter

Potet er den mest dyrkede og spiste knollveksten i den vestlige verden.

Den kom til Europa så sent som i det 16. århundre, og ble først spist bare av de rike som en delikatesse. Før den fra og med det 18. århundre ble brukt av hele befolkningen, og ble hovedkost for de fattige. Artens enkle dyrkningskrav gav større, rimeligere og mer forutsigbare avlinger enn kornproduksjon. Og poteten er nå en av de viktigste grønnsakene i både Europa og Amerika. Vi i Norge regner poteten som vår viktigste C-vitaminkilde. Den inneholder også mye kalium, karbohydrat og naturlig fiber. Poteter er slett ikke fetende, da de bare inneholder 81 kcal. Pr. 100 gram.

Lagring av potet

Alt som vokser over jorden, men særlig frukten, inneholder giftstoffet solanin, og er dermed giftig. Selve potetene er rotknoller som vokser under jorden. Poteter bør lagres mørkt for å unngå at de reagerer med lys og blir giftige. Når poteten blir grønn, er det et tegn på høyt solanininnhold, og de grønne områdene må skjæres bort for å unngå solaninforgiftning.

Poteter kan stekest, bakes og kokes, med eller uten skallet på. Noen retter er potetstappe, raspeballer, fløtegratinerte poteter, pommes frites, chips, potetsalat og potetpannekaker. Poteten er svært mild på smak, og kan derfor krydres med de fleste typer urter og krydderier.

Poteten er blitt foredlet til en rekke forskjellige sorter. De mest brukte sortene hos oss er disse:

Ostara – en tidlig potetsort.

Ostara har store, avlange knoller med hvitt skall og gult kjøtt. Har god matkvalitet og er relativt lite melen. Er lett å koke, og sprekker ikke så lett. Brukes mest tidlig i sesongen, i juni, juli og august. Serveres vanligvis kokt med skallet på.

Laila – Halvtidlig sort.

Laila-poteten er oval med lyserødt skall og svakt gulfarget kjøtt. Best tidlig på høsten. God kokepotet med god smak. Velegnet til gryteretter, supper og lignende.

Troll

Halvtidlig sort som er god til lagring.

Troll er oval med rødt skall og svakt gulfarget kjøtt. Den har gode kokeegenskaper og fin smak. Godt egnet som bakepotet, i gryteretter og lignende. Sterk mot tørråte.

Beate

Høst- og vinterpotet som er god til lagring.

Beate er den mest brukte poteten vi har. Formen er oval med en jevn knollform, rødt skall og hvitt kjøtt. Meget godt egnet som koke- og bakepotet, til stuinger og til råskrelling.

Pimpernell

Høst- og vinterpotet som er god til lagring.

Pimpernell har oval, jevn overflate med mørkerødt skall. Gult, fast kjøtt med gode kodeegenskaper. Den egner seg best til koking med skall.

Kerrs Pink

Høst- og vinterpotet som er god til lagring.

Kerrs Pink er vår nest største potetsort. Har en noe ujevn knollform, og hvitt kjøtt. Kerrs Pink er god på smak og melen i konsistensen. Har lett for å sprekke under koking, og er derfor best å koke med skallet på. Den er velegnet til potetstappe, bakepotet, og til bakverk.

Mandelpotet

Delikatessepotet som er god til lagring.

Knollene er vanligvis små, avlange og litt bøyde. Mandelpoteten har hvitt, jevnt skall og gult kjøtt. Den har en karakteristisk og god smak.

Potetene har kort koketid. Kokes knapt mørr og dampes lett før de serveres, med eller uten skall. Utsatt for tørråte.

Ringerikspotet

Delikatessepotet som er god til lagring.

Ringerikspoteten vokser best i en lettere jordtype. Den gir mindre avlinger enn mange andre potetsorter, men den gode smaken forsvarer likevel dyrking av sorten. En halvsein potetsort med sterkt rød skallfarge og gul knollfarge.

Ringerikspoteten er en melen potettype som er kjent for sin gode matkvalitet, og blir ofte servert sammen med tradisjonelle matretter som lutefisk, rakfisk og kjøttretter. Ringerikspoteten skal ha en kort koketid, og vannet skal ikke fosskoke. Kokes så vidt møre, dampes og skrelles før de serveres. Utsatt for tørråte.

Dyrking av poteter.

Det er viktig at jorda er løs og godt bearbeidet ned til minst 20 cm. Poteten trives ikke dersom det er for lite løs jord. Formen på de nye knollene blir også bedre i løs og steinfri jord. Dyp jordarbeiding hemmer og dreper også en god del ugress.

Vanligste setteavstand for matpotetsortene er 25-30 cm. Det er en fordel å lysgro settepotetene slik at de spirer raskt, og at vekstsesongen kan utnyttes. Dersom en ønsker å få poteter tidlig på sommeren anbefales lysgroing. Lysgroing vil si at potetene legges lyst (ikke i sollys) inntil 6 uker før setting. Potetene vil da skyte korte, nye skudd og dermed vil de komme hurtigere i vekst. Potetene settes når jorden begynner å bli varm, i april/mai.

Settepoteten må ikke settes for grunt, fordi det da er fare for å få grønne poteter i avlingen. Det bør være 6-8 cm overdekning etter setting.

Når potetriset er 15-20 cm langt, hypper man jord over potetene. Da bør det fylles på slik at det er 12-15 cm overdekning over settepoteten. Radene bør også ha en viss bredde (10-15 cm) på toppen, og ikke være for spiss. Dersom det er mye ugress, kan det være nødvendig å sprøyte, men normalt så skal en kunne kontrollere ugresset med radrensking og hypping.

Sykdommer på poteter.

Det er viktig å vekstskifte slik at det ikke settes poteter på akkurat samme stedet hvert år. Dette medfører nemlig fare for potetsykdommer og skadedyr som kan gjøre jorda uegnet til potetdyrking for mange år fremover.

Tørråte:

Tørråte er den mest utbredte potetsykdommen vi har. Symptom på tørråte er først små, brunsvarte flekker på stengler og blad. Dersom det ikke er for tørt i været, kan du på undersiden av bladene se et gråhvitt rundt flekken. Flekkene vil bli større og større.

Det er generelt slik at de sortene som er tidligst også er svakest mot tørråte. Dersom en ønsker å kutte ut sprøytingen skal en være oppmerksom på dette. Det er viktig at settematerialet ikke innholder for mye sykdom. Dersom tørråtesmittepresset ikke er stort, kan Mandelpotet og Ringerikspotet også benyttes slik at en har til festmiddager. Dette er sorter som vil kreve hyppigere utskifting av frøet dersom en skal lykkes.

Tiltak mot tørråte

  • Motstandsdyktig sort.
  • Friske settepoteter
  • Lysgroing
  • Fjerne stengel og blader ved smitte. Smittet bladverk må fjernes 14 dager før opptak av potetene, ellers kan smitten føre til smitte på knollene.
  • God hypping gjør at regnvanne renner bedre ner mellom redene, og ikke treffer potetknollen med smitte.
  • Potetene tas opp i varmt og tørt vær.
  • God tørking av knollene etter høsting.
  • God lagring. Tørt og 4 – 5 grader.

Svartskurv

Under fuktige forhold får angrepne planter et grålig, filtaktig belegg på stengelen ved jordflaten. Knollene fra slike planter ofte små, kantete og misdannede. Vekstsprekker med skurvaktig belegg er også vanlig.

Tiltak mot svartskurv

  • Motstandsdyktig sort
  • Friske settepoteter
  • Lysgroing
  • Setting i varm jord
  • Rask oppspiring

Flatskurv:
Symptomene er forkorkede sår på knollene. Poteter ned sterke angrep egner seg dårlig til lagring. Bakteriene lever i jorden, og kan overføres med settepotetene. Angrepene er størst på tørr jord med høy pH og god lufttilgang.

Tiltak mot flatskurv :

  • Motstandsdyktig sort
  • Friske settepoteter
  • Vanning
  • Unngå høy pH

Blautråte

I dårlig drenert og fuktig jord kan blautråte starte i åkeren, men er vanligst på lager. Smitting skjer vanligvis under opptak, sortering eller lagring. Som regel er ikke det et stort problem å få under kontroll. I år med mye regn kombinert med tørråtesmitte vil knollene bli mer mottagelige for blautråte.

Tiltak mot blautråte

  • Friske settepoteter
  • Luking av syke planter i åkeren.
  • God drenering
  • Skånsomt opptak
  • God lagring

Linker til gode sider om poteter:

http://www.agropub.no/asset/1501/2/1501_2.pdf

http://matportalen.no/Saker/1055249890.01

http://no.wikipedia.org/wiki/Potet

http://www.agropub.no/index.gan?id=1847&subid=0