Settepoteten gir næringsrik mat.

potetens biologi
Tulipaner

Poteten var på 1800 tallet den viktigste matplantene i Norge. Planten tilhører søtvierfamilien, og hele planten er giftig med unntak av selve poteten. Den er en utvekst på stilken under jorden. Desto lengre stilk under jordoverflatene, desto flere poteter setter den. Potetknoll som ligger med en del over jorden, blir grønn og produserer giften solanin når den får lys. Du må ikke spise grønne poteter. Poteten er rik på stivelser. De melene potetene inneholder mest tørrstoff.

Settepoteten blir til poteter.

Potetens vekst.

Potetplanten kan formere seg med frø og knoller. I Norge er det vanskelig for planten å formere seg selv naturlig uten hjelp. Poteten og planten tåler ikke under -1 grader. Poteter som blir tatt vare på til neste vår kan plantes og gi nye poteter ofte 10 til 20 nye pr settepotet.  For å hjelpe planten i gang kan en legge settepotetene til forspiring inne.

Vårens settepoteter kjøpes på nett

Potetplanten er svært sykdomsutsatt.

Fuktig klima er den største utfordringen. Sykdommen på selve planten sprer seg og til selve poteten og til jorden den vokser i. Det er derfor viktig med sertifiserte settepoteter som er sykdomsfrie. Vekstskifte reduserer og sykdomspresset. Ved hjelp av sortsvalg, god planlegging og dyrkingsmåter, kan du redusere mye av sykdomspresset og oppnå gode avlinger.

Lignende saker

Et helt og et oppskåret hodekål

Hodekål Brassica oleracea

Hodekål dyrkes på friland. Frøene såes 4 – 6 uker før utplanting, ellers kjøper man ferdige småplanter i hagesenteret.  Utplanting kan gjøres

3 åpne sukkererter på en hvit benk.

Sukkererter Pisum Sativum

Sukkererter dyrkes på friland. Frøene såes direkte på voksestedet. Så frøene i rader, og sett en staur i hver ende av raden.