Skadedyr og sykdommer

Det beste er å forebygge, da kan mye av skadeomfanget  reduseres. Når en vet at planter som regel fører med seg sopp og innsektsplager bør en og gjøre seg en oppfatning av hvor mye av dette som bør tåles før en går til anskaffelse av gift.

Under er det beskrevet generelle tiltak som gjelder alle planter. Tilltak får noen spesille planter står under  den enkelte plante i menyen til venstre.

 I en liten hage trenger en sjelden gift for å hanskes med innsektsplager. Lus og andre insekt kan en knipe med fingrene med eller uten hansker. De fleste innsektene kommer i perioder, og når de er over kan det ta lang tid før neste angrep. Lus er et insekt som de flest får kjennskap til.

Ut på sommeren kommer rovinsektene og da er det sjelden de store problemene med lusen. Rovinsektene holder lusen i sjakk. Ved hele tiden å sprøyte med plantegift dreper en og  disse nytteinsektene, samt at insektene som sprøytes også lettere blir motstandsdyktig mot plantevernmidler. I dag er det kun et fåtall plantevernmidler som er tillat i småhager. På grunn av mye bruk er mange insekter blitt motstandsdyktig i mot disse. Det er derfor viktig å kunne leve med litt skade på plantene eller redusere det med andre virkemidler. Denne siden vil ta for seg både kjemiske preparat  og andre måter å begrense skadene på. Mest vekt vil det legges på forbygging og metoder som ikke bruker gift.

Ugress: En skiller mellom flerårig og  ettårig ugress.

Ettårig  ugress overlever ikke på fjordårets rot, men kun igjennom frø i jorden. Ettårig ugress er lettest å bli kvitt, men det spirer raskt opp igjen om sommeren da det stadig kommer nytt frø i jorden. Flerårig er ugress som spirer på samme rot som året før eksempel løvetann, hanefot, og soleie

Mekanisk bekjempelse: Bruke ugresshakke og hender .

Rotugresset  er lettest å ta når det begynner å spire om våren og om høsten rett før det visner. Da er røttene  litt ”slappe”. Mot løvetann kan en bruke løvetannsstikke i plen eller bed , stikke den ned langs roten slik at roten løsner og dra den opp  Større områder som skal braklegges(alt grønt skal fjernes) kan en legge svart plast på en hel vekstsesong og på den måten hindre ugresset og utvikle seg.

Lusangrep
Lusangrep på en plante.

Åmeangrep
Åmeangrep er i enkelte tilfeller svært ødleggende.

Marihøne
Marihøne er et rovinsekt som spiser lus.

Ugressluking for hånd
Ugress luking får hånd går greit.

I bed er barklegging en effektiv måte å hindre ugress på å etablere seg. Et godt forarbeid enten luking eller ugressmiddel for å fjerne rotugress vil gi de beste resultat. Barkduk eller våte aviser og ca 5 cm bark  som svarer til 50l på kvadraten er passelig. I bratteskråninger bør en unngå å legge barkduk. Er skråningen for bratt  har barken lett for å gli ned. Legg her  8 cm med bark eller  80 l på kvadraten. Er skråningen svært bratt lag ”stoppere” med 2 meters mellomrom. Bruk ca  20  cm breie planker som festes mot stolper som er slått ned i skråningen. Stolpene kuttes i høyde med planken. Barken blir nå liggende og ikke sklir ikke nedover. Når det ikke er barkduk under, er det viktig at alt rotugresset er vekke før en barker.
Etter at et bed er barklagt er  det viktig å gjøre det lille vedlikeholdt som må til. Ugress som kommer opp må  lukes. Hvert 3. år må det og fylles på med ca 3 cm ny bark. Husk å gjødsle!

Kjemisk bekjempelse: Det finnes mange forskjellige kjemiske midler mot ugress. For totalbekjempelse er glysofat det mest effektive. Det selges under forskjellige handelsnavn. Roundup, Keeper, Rambo med flere. Giften blir tatt opp igjennom det grønne på planten og transporteres til røttene og dreper planten. Ugress som formerer seg med rotutstikkere som hanefot og soleie må sprøytes flere ganger da middelet ikke alltid når alle røttene. Er en redd for å skade andre planter kan en smøre middelet på ved hjelp av svamp, bruk hansker eller kjøpe ugressmiddel i skumform som ikke renner.

Til ugress i plen fins spesielle hormonpreparat som ikke dreper gress, men tar ugresset.

Sopp på planter

Det viktigste for å redusere sykdomspresset er å  plukke de soppbefengte bladene på plantene og spesielt på roser og sommerplanter.  Blader under epletrær bør rakes bort og hives på bossfylling eller graves ned. Gamle epleblader har ofte sporer til rustsoppen og en reduserer smittepresset med dette.  Det samme med å fjerne potetblader ved høsting av poteter vil potetråten bli redusert. Gjødsling og riktig vanning gir sunne og sterke planter som står seg lengre mot plantesykdommer.

Det fins og forskjellige soppmidler i handelen, men ikke mot alle sopp-problemene.
Noen sopper kan en redusere angrepet med å sprøyte med yoghurt, surmelk bakepulver.

Lus

Økologisk: hold plantene friske. Ikke la de tørke husk å gi de riktig mengde med gjødsel,
Store planter klarer seg oftest med lusplagen (de blir litt redusert) til nyttedyrene(rovinsektene)kommer ut i juni og holder lusen i sjakk. Er det maur på plantene bør en forsøke å hindre disse å krype opp. De melker lusen for søt saft og jager nytte insektene vekk. Maur kan en holde vekke ved å bruke maurmiddel.
Ellers er det flere råd med biologiske midler.
Sprut melk på lusen når det er sol. Spyl den ned noen timer seinere.
Kok neslevann og spøyt på.
Er det kun lus på noen få planter , fjern de med fingrene. (skvis de forsiktig inntil planten)